The Unbuilding+.jpg

| 3,14LIVE |

KUNSTNERSAMTALE

Fredag 12. november, 18.15 - 18.45

på Kunsthall 3,14

På åpningen av Marianne Morild utstillingen Septentrionalis  med helt nye arbeider  fredag 12. november kl. 18.00, på Kunsthall 3,14 arrangerer vi en samtale mellom Marianne Morild og Anne Marthe Dyvi.

Marianne Morild: Utdannet i London fra Central Saint Martin´s College (MA Fine Art) og Chelsea College of Art (BA Hon. Fine Art Painting). I november 2021- april 2022 viser hun et utvalg malerier ved Centre Pompidou Metz, Frankrike, i utstillingen «Toi et Moi On Ne Vit Pas Dans La Mëme Planète» som er kuratert av Martin Guinard og filosofen Bruno Latour. Utstillingen ved Centre Pompidou Metz er en videreføring av Taipei Biennale 2020, hvor Morild var invitert av kuratorene til å delta med en utstilling. Biennalen handlet om demokrati og økologi og ble vist ved Taipei Fine Arts Museum fra november 2020 til mars 2021. Morild har også hatt en rekke utstillinger i Storbritannia og Norge.

Anne Marthe Dyvi (f.1979): utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, 2010. Hun arbeider interdisiplinært, stedsspesifikt og prosessorientert. Med en spesiell interesse for teknologi og tid, og eksistensen, overlevelsen eller adferden til mennesket og naturen.

 

Om utstillingen 'Septentrionalis': Den tar for seg ressurser og verdier og vår evne til å tilpasse oss forandringer; den nye virkeligheten som kommer. Bakgrunnen for prosjektet er undersøkelser av hvordan landskapsmaleriet kan være medium for en problematisering av en stresset natur og forholdet mellom mennesket og landskap og natur. Historisk sett ligger landskapsmaleriet i en nasjonalromantisk tradisjon med imperialistiske konnotasjoner. Marianne Morild sine samtids-landskaper spør om denne tradisjon har utspilt sin rolle. Hun har tidligere speilt det historiske blikket, men med denne utstillingen gir hun oss et bud på en ny måte å se på. ‘Septentrionalis’ blir en metafor for vår tilstand.

Tittelen henviser til det latinske ordet som betyr fra nord, og refererer til de syv stjernene i Karlsvognen. Uttrykket finnes på kart fra 16- og 1700 tallet, og refererer til uutforskede områder i det globale nordvest. I Marianne Morilds nye malerier nærmer vi oss et sted som henviser til et landskap vi kjenner; hvor vi blir spurt om å tenke over hvor vi ønsker å ende når vi står med et kart i hånden og legger ut på en ny reise. Hva er det vi ønsker å finne og hva er drømmen som fikk oss til å legge ut mot en ny kyst i utgangspunktet? Hvilke utfordringer møter oss der?

Forut for denne utstillingen har kunstneren de siste fem årene jobbet med digitale kart fra oljeindustrien som kildemateriale for maleriene. Hun har sett på hvordan disse kartenes estetikk og nytteverdi representerer vår tids relasjon til natur og landskap. I disse tidligere arbeidene utviklet hun et formspråk der maleriet fungerte både som et bilde og som kart over fragmenterte landskap eller planeter sett fra et perspektiv langt borte. Verkene utforsket vår tilknytning til ressursgrunnlaget og vår overskridelse av jorden grenser.

«Septentrionalis» skaper en motsats til Morild foregående mer ikoniske arbeider hvor blikket fanget noe som lå bortenfor en selv. De nye maleriene representerer en helt annen måte å se verden på. Perspektivet flyttes fra et utenforliggende ståsted hvor vi kun ser fragmenter - løsrevet fra sammenhenger. I de nye arbeidene Morild har produsert til denne utstillingen utforskes vegetasjon, geografi, og atmosfære gjennom et innenfra og ut perspektiv - hvor mennesket er omringet og en del av landskapet. Dette skriftet i perspektiver gjør oss til aktive aktører i samhandling. Narrativet fremstår nå betraktelig mer alarmerende og antyder hvordan vi nå må forstå verden. Morild hentyder at vårt forhold til landskapet må om stokkes. Situasjonen krever at vår billedverden utfordres. Hva er definisjonen av verdi i dag dersom vi ikke først legger kapitalgevinst til grunn? Hva er det så vi leter etter i landskapsmaleriet?


Det er store motsetninger i måten å tilnærme seg begreper som landskap og verdi på i dag. Og det store spørsmålet er og blir hvordan skal vi se på landskapet? På betimelig vis sammenfaller utstillingsåpningen med avslutningen på den internasjonale klima konferansen COP 26 i Glasgow.

Kunsthall 3,14 ornamenterte utstillingsrom blir rammen for denne utstillingen og elementer fra ornamenteringen i arkitekturen reflekteres i maleriene. De fungerer også som en referanse til blant annet barokkens kart. Lerretene på veggen vil gi rom for nærmere utforsking av landskapet. Mellom søylene i rommet vil mindre gips-skulpturer fungere som et eget makrokosmos.

Free entrance